<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Collection: Velferdsteknologi, HEALTHTECH

Fallgruver innen implementering

Gjest: Ruth Sørlie

e-Helsekoordinator

Åmot kommune


Med Vert: Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Ruth Sørlie med som er E-Helsekoordinator i Åmot kommune. Hun har er en sykepleier med 30 års fartstid i kommunehelsetjenesten og har vært med på flere digitaliseringsprosjekter. Hun sier de ser et hav av muligheter, men erfaringen de har gjort er at skal du lykkes kreves det en god kartlegging av behov og hva tjenestemottakeren kan nyttegjøre seg. Bommer du her hjelper det ikke hvor fin og flott teknologien er. Dette er fordi Velferdsteknologi ikke er noe quick fix. Det hjelpe rikke at tjenestegiver mener noen har nytte av en ny teknologi dersom mottakeren ikke klarer å nyttegjøre seg av det. Sørlie forteller i episoden om flere fallgruver og erfaringer hun har selv opplevd. 

Hvem er du, personlig og faglig?
Jeg er sykepleier med 30 års fartstid i kommunehelsetjenesten. De siste 15 årene har jeg innehatt ulike lederstillinger og hatt hovedansvar for blant annet velferdsteknologi. 

Hvordan kom du bort i velferdsteknologi? 
Mitt første møte med velferdsteknologi bortsett fra trygghetsalarmer starte med et prosjekt i regi av Terningen nettverk. Senere har jeg vært og er med i Velferdsteknologi Sør-Østerdalen hvor vi nå er 6 kommuner som samarbeider om felles velferdsportal der hver enkelt kommune mottar alarmer direkte til mobilt vaktrom i stedet for å gå om et eksternt responssenter. 

Hvilke muligheter ser du?
«Du kan bo hjemme lenger enn du tror» er visjonen vi har jobbet ut i fra i Sør-Østerdalen og det er mange muligheter, men skal vi lykkes kreves det godt nok mobilt nettverk og bredband ute i grisgrente strøk. Jeg ser muligheten for at vi kan sette inn teknologiske løsninger som bidrar til egenmestring og trygghet i stedet for å sette inn tradisjonelle tjenester med personbistand. Skal vi oppnå det må vi nå ut til innbyggerne med informasjon om hvilke muligheter som finnes, vi må ansvarlige gjøre innbyggerne til å ta ansvar i eget liv, vi må ha med oss fastlegene på laget da de er de første som er i kontakt med framtidige brukere og vi må skolere tjenestekontor og tjenesteytere til å tenke egenmestring for brukeren og kartlegge nettverket rundt den enkelte.

 

Hvilke utfordringer ser du?
Å nå ut med tilstrekkelig informasjon/opplæring og ansvarliggjøre ansatte som får ansvar for å drifte teknologien til daglig.
Å få hele organisasjonen til å forstå at det kreves mer enn å plassere ut en teknologisk løsning og så innhente gevinsten – den skal driftes, ansatte må få opplæring, hva gjør vi når teknologien er ute av drift, hva gjør vi med feilmeldinger osv.

Hva tenker du om velferdsteknologi fremover i pleie- og omsorgssektoren?
Det vil være avgjørende å implementere teknologiske løsninger dersom vi skal kunne klare å gi nødvendige tjenester.    

Noen tips, tanker eller annet som du vil utfordre studentene våre med?
Saksbehandlere på tjenestekontor og fastlegen er viktige for å fange opp behov tidlig nok. Start med å kartlegge brukerbehov og hvilke utfordringer den enkelte trenger bistand til å løse.

 

Dine viktigste prosjekter siste året?
Siste året har vi startet et prosjekt om å få KAD-seng tilbake til kommunen ved å ta i bruk digital konsultasjon med legevakt. En vil gjøre at pasienter i institusjon slipper å bli transportert 3 mil i drosje eller sykebil for å få et legetilsyn utenom ordinær arbeidstid. Vi vet også at personer med kognitiv svikt sliter når de skal forholde seg til ny steder og nye personer. Det vil også gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved redusert transport til legevakt og mindre ekstra innleie av personell som må følge den enkelte.

 

Dette LØRNER du:

Fallgruver

Velferdsteknologi

Implementering 

Ledelse

Anbefalt litteratur:

Er du i startfasen, gå inn på Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Her vil du finne nyttige veiledninger og erfaringer andre har gjort. Det nytter ikke å ta snarveier og erfaringene andre har gjort kan hjelpe deg med å unngå de samme feilene.

Ha brukerbehovet i fokus og ta ett skritt av gangen. Skal du lykkes med implementering av teknologi må hele tjenesten være involvert. Det er et lederansvar.

Ruth Sørlie

Dette er Åmot kommune

Åmot er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Rendalen, i øst til Trysil, i sør til Elverum, i sørvest til Løten, Hamar og Ringsaker, og i vest til Stor-Elvdal. Kommunen har fått navnet Åmot fordi de to elvene Glåma og Rena møtes her.