<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Collection: BOOKS, Books

Privatliv i det digitale samfunn

Gjest: Eirik Løkke

Forfatter og rådgiver

Civita


Med Vert: Silvija Seres

I denne episoden av LØRN bokbad snakker, Silvija Seres, med forfatter av boken Personvern etter Snowden – Privatliv i det digitale samfunn, Eirik Løkke. Boken tar for seg debatten om vilkårene for personvern i et samfunn hvor vi er dømt til å være digitale.   

Hva er det viktigste du ønsker å formidle med boken?

Jeg ønsker å skape debatt om vilkårene for personvern i et samfunn hvor vi er dømt til å være digitale.

Hvorfor måtte du skrive denne boken, nå?

Jeg har tenkt mye på personvern og frihet siden Snowden-avsløringene, og tenkte at de siste årene har disse problemstillingene bare blitt mer aktuelle.

Hva er det sentrale dilemmaet her for deg?

Hvordan vi skal kunne ta i bruk teknologiske muligheter som har enorme fordeler, uten at vi går så langt at privatliv tilhører fortiden.

Hva har du ombestemt deg om?

Etterretningsloven og muligheten for E-tjenesten til å hente inn informasjon (ofte referert til som noe misvisende digitalt grenseforsvar). Jeg var veldig skeptisk, men har ikke kommet opp med noe godt alternativ – og vi trenger virkelig at E-tjeneste har gode nok verktøy i en digital virkelighet.

Gi oss dine 3 favoritteksempler fra boka?

Eksempel 1 er filosofen Isaiah Berlin og hans forklaring om hvorfor individets integritet har vært en bærebjelke i den vestlige kultursfære ved å peke på nettopp betydningen av privatlivet:

«Ønsket om ikke å bli utsatt for inngrep og å forbli i en tilstand hvor man er overlatt til seg selv, har vært et kjennetegn på høy sivilisasjon både når det gjelder individer og samfunn. Ideen om at privatlivet, eller området for personlige relasjoner, er ukrenkelig i seg selv, er avledet av et frihets- begrep som, til tross for dets religiøse røtter, i sin utviklede form neppe er eldre enn renessansen eller reformasjonen. Hvis denne ideen går til grunne, vil det bety at en hel sivilisasjon, det vil si et sammenhengende moralsk perspektiv, går til grunne».

Eksempel 2 er betydningen av META-Data – og ideen om at det er noe HELT ANNET enn innholdsdata. For å illustrere betydningen av metadata er tidligere CIA-sjef Michael Haydens omdiskuterte sitat megetsigende: «We have killed people based on metadata». Metadata koblet sammen kan gi svært spesifikke opplysninger om en persons atferd, uten at man nødvendigvis kjenner det konkrete innholdet i SMS’er, eposter eller telefonsamtaler. President Barack Obama argumenterte, etter overvåkningsskandale, med at NSA ikke avlytter telefonsamtaler eller leser dine private SMS’er eller eposter. Selv om dette hadde vært helt sant, er det et forsøk på å avlede oppmerksomheten bort fra betydningen av metadata. Uttalelsen er tvilsom i den forstand at NSA har kunnet få tilgang til innholdsdata gjennom bestemmelsen om «three degrees of separation». Denne regelen autoriserer NSA til å kunne gå gjennom all kommunikasjon med personer som har vært i kontakt med noen som har vært i kontakt med mistenkte kriminelle. Hvis du har en venn eller relasjon som har vært i kontakt med en mistenkt kriminell, så vil altså NSA i praksis ha autorisasjon til å sjekke dine personlige data. Det betyr at det er ganske mange millioner som er omfattet av denne type overvåkning.

Eksempel 3 er de absurde vilkårene som er knyttet til bruk av digitale tjenester. Som ikke er ment til å oppklare, men snarere forvirre for å tjene penger. I dokumentaren Terms and Conditions May Apply illustrerer filmska- perne hvordan privatlivet utfordres av kommersielle selskapers person- vernpolitikk. Ifølge dokumentaren ville du brukt 180 timer hvert år på å lese vilkårene for bruk av ulike nettsider, dersom du faktisk skulle tatt deg tid til å lese dem. Og det er ikke bagateller selskapene setter som vilkår. Facebook forbeholder seg retten til å kunne bruke alle dine opp- lysninger i kommersielle øyemed. Det sosiale nettstedet Linkedin opere- rer med de samme vilkårene. Snapchat, som har over en million norske brukere, endret nylig sine vilkår til å lyde: «Du gir Snap en verdensomspennende, evig, royalty-fri, og videreførbar lisens til å lagre, bruke, vise, reprodusere, modifisere, redigere, bruke deler av, publisere, kringkaste, distribuere, syndikere, promotere, utstille og offentlig vise frem innholdet ditt i hvilken som helst form og i alle medier og distribusjonsmetoder (nåværende og nye som måtte komme).»

Ditt neste bokprosjekt?

Foreløpig har jeg ikke noe konkret bokprosjekt.

 

Dette LØRNER du:

Litteratur

Personvern

Digitalisering

Omstillingstema

Anbefalt litteratur:

Det er etterhvert mange bøker. Jeg liker godt Julia Angwins «Dragnet Nation». Jeg synes også Netflix dokumentarene «Terms and conditions may apply» og «Social dilemma» er gode. Selv om de bør ses med kritisk blikk.

Det kan hende at privatliv slik vi idag kjenner det i den vestlige verden, om få år ikke eksisterer.

Eirik Løkke

Dette er Civita

Civita er en liberal tankesmie med et ideelt mål. Civita skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for den politiske debatt, og fremme forslag til reformer. Civita vil vektlegge det idébaserte og prinsipielle perspektivet i samfunnsdebatten. Civita skal fremme, ikke bare forklare, betydningen av liberale verdier, blant annet gjennom utredning og analyse, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og publikasjoner. Blant de mest sentrale liberale verdiene og ideene er det liberale demokratiet, menneskerettighetene, en fri og åpen økonomi, et sterkt sivilt samfunn og det personlige ansvar. Liberale rettigheter beskytter og muliggjør individets frihet.