<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Collection: LØRNSOC, SSP

Eldre arbeidstakere

Gjest: Anne Skevik Grødem

Forsker

Institutt for samfunnsforskning


Med Vert: Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Anne Skevik Grødem som er forsker hos Institutt for samfunnsforskning. Hun har jobbet med forskningsprosjektet «eldre arbeidstakere med ny teknologi. Kommunikasjon og motivasjon i arbeidslivet under koronatiltakene». I samtalen snakker Seres og Grødem om hvordan eldre arbeidstakere har møtt situasjonen med hjemmekontor og digitale møter, hva har dette gjort med deres kompetanse, mestringsopplevelse og motivasjon? De diskuterer om forskjellene på eldre og yngre arbeidstakere og hva er myter og hva er fakta om eldre arbeidstakeres håndtering av det digitale arbeidslivet? 

Hva er det viktigste lytterne skal ta med seg fra denne podkasten?   
At eldre arbeidstakere har taklet overgangen til bruk av digitale kommunikasjonsverktøy i arbeidslivet like godt som de yngre. Det er en myte at eldre er så bakpå med ny teknologi – det var kanskje sant på 1990-tallet, men ikke nå. De unge ser ut til å slite mer: spør vi folk om de er mer eller mindre motiverte for jobben nå enn før pandemien, svarer de yngste (under 34) klart oftere enn de eldre (over 55) at de er mindre motiverte nå. Koronasituasjonen rokker nesten ikke motivasjonen til de eldste.  

Hvem er du, personlig og faglig?   
Jeg har vært forsker i 25 år, og har drevet med sosialpolitikk og omfordeling nesten hele tida. Jeg er grunnleggende opptatt av problematikken: hvem skal få penger av fellesskapet, på hvilke betingelser er vi villige til å omfordele, hvordan begrunnes omfordeling… Jeg er opptatt av argumentene og den tenkningen som ligger til grunn, og fascinert av hvordan «uviktige» beslutninger får store følger senere – og av hva som tas for gitt. Dette innebærer at jeg også bruker mye fritid på å lese de gode politiske analysene (hvor mange måter Trump skader demokratiet på, for eksempel), og også historie. En av de siste Facebook-postene mine handlet om intriger i kongefamilien under Rosekrigene i England, for eksempel (men med humor, da). Jeg er en nerd, men jeg prøver å nerde med humor.   

Hva er det viktigste du har lært av Covid-krisen?   
At den «lille» menneskelige kontakten er viktig. Venner, familie og nære kollegaer holder man kontakten med (om enn via skjerm… sukk), men jeg savner folkene på SATS jeg bare hilser på i forbifarten, de tilfeldige fellesskapene på kaffebar eller bare på bussen – det å ha folk rundt meg. Og det å treffe kollegaer i gangen og slå av en prat, og plutselig ha utviklet en ny prosjektide over kaffekoppen. Kreativiteten som oppstår i uplanlagte samtaler. Jeg har vært overrasket over hvor mye jeg savner folk jeg ikke visste betydde så mye.  

Noen tips, tanker eller annet som du vil utfordre lytterne våre med?  
Ungdom er alltid den nye generasjonen, og hver ungdomsgenerasjon har sine «greier» som er in nå (er det Tik-Tok nå? Jeg er for gammel uansett). Det er ingen som tror at ungdom nå, som er født etter 2000, er som ungdom rundt 1990 (vi drev vel fortsatt på med skulderputer og Rubiks kube, og ringte fra fasttelefon). Vi må på et tidspunkt ta inn over oss at det kommer nye kohorter av eldre også, heller ikke 60-åringer er som i 1990. Også de som er «gamle» nå, var unge i ganske moderne tider.  

Hvilke nye dilemmaer oppstår for deg?   
Det er masse å si rundt kommunikasjonsteknologi – ikke bare digitale møteplattformer, men hele måten vi lever livene våre på online. Jeg er bekymret for konsekvensene for demokratiet når alle lever i digitale bobler og kan velge sine egne sannheter (kommer stadig tilbake til det). Menneskene har aldri levd på denne måten før, vi aner ikke hvilke konsekvenser dette får. Kombinasjonen av informasjonsteknologi og migrasjon, for eksempel, innebærer at folk kan oppholde seg fysisk i Norge, men leve hele livet sitt sammen med andre etiopiere eller polakker på nett. Dette må ha noe å si for politiske og sosiale fellesskap.  

Har nylig avsluttet et prosjekt om de politiske prosessene rundt pensjonsreformen (hvordan fikk de det til? 
 
 Embetsverkets og fagbevegelsens roller). Fikk et nytt i fjor om aldersnormer på arbeidsplassen, altså hva folk i ulike yrker (kvinnedominerte, mannsdominerte, høy utdanning, lav utdanning) tenker om hva det innebærer i deres jobb å bli eldre. Det skal jeg bruke mye tid på framover. Har også akkurat skrevet en artikkel om hvordan ulike folk tenker rundt det å pensjonere seg.

Dette LØRNER du:

Sjokkdigitaliseringen av Norge under koronakrisen for Eldre
Myter vs. fakta
Covid-19 pandemi som myteknuser
Kommunikasjonsteknologi – ikke bare digitale møteplattformer

Eldre arbeidstakere har taklet overgangen til bruk av digitale kommunikasjonsverktøy i arbeidslivet like godt som de yngre. Det er en myte at eldre er så bakpå med ny teknologi.

Anne Skevik Grødem

Dette er Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning er et privat forskningsinstitutt, organisert som en stiftelse og lokalisert i Oslo. Instituttet søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning.