<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Collection: HEALTHTECH, NSF

Digitalt skråblikk under pandemien

Gjest: Benedicte Nyborg

Leder

Responssenteret i Kristiansund


Med Vert: Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Benedicte Nyborg, som er  leder i Responssenteret i Kristiansund. Responssenteret er stedet som tar imot og svarer på varsler fra digitale, trygghetsskapende (velferdsteknologiske) løsninger. Nyborg har etter tre år hos Responssenteret sett at teknologi kan gi stor gevinster for både individ, innbygger og samfunn, samtidig som hun har erfart at digitalisering ikke nødvendigvis alltid virker, og noen ganger kan ha en demotiverende effekt. I samtalen forteller hun hvordan hun ønsker å rigge til responssenteret for neste krise, hvor de bruker den læringen vi har nå har fått etter Covid-pandemien, slik at man har beredskapen på plass.

Hva er din erfaring med helseteknologi?

Min er erfaring med helseteknologi startet i 2017 når jeg var med på å etablere Helseinnovasjonssenteret, samtidig som jeg startet som leder for Responssenteret i Kristiansund. Stillingen som prosjektleder for Nasjonalt velferdsteknologiprogram på Nordmøre gjennom tre år, har også selvsagt bidratt til mye erfaring med teknologi.

Jeg har også bidratt faglig inn i å etablere nettportalen c19.no, som har digital booking av timer til coronatest og digital hjemmoppfølging av covid 19 positive innbyggere, sammen med IKT avdellingen i Kristiansund som har stått for den tekniske utviklingen av produktet.

Hva er det viktigste lytterne skal ta med seg fra denne podkasten?

Selv om en oppgave er vanskelig så er det fullt mulig å få til! Vi klarer mer enn vi tror og under pandemien har vi sett at helse og omsorgssektoren både evner og kan både drifte og innovere samtidig.

Hvem er du, personlig og faglig?

Jeg er 44 år gammel, har barn samboer og hus på ei vanvittig vakker øy på Nordmøre; Tustna. Jeg har naturen som hobby. Enten det er på vannet, i skogen eller til fjells. Ellers er musikk og idrett er også en viktig faktor i livet mitt. På jobb er jeg en engasjert kommunal kaospilot med sterk motivasjon til å bidra til endring på den digitale arenaen innen helsesektoren. Jeg er utdannet sykepleier med videreutdanning innen organisasjon og ledelse, samt innenfor velferdsteknologi og tjenestedesign.

Hva er det viktigste du har lært av Covid-krisen?

Først og fremst at pandemien en alvorlig trussel som har gitt store konsekvenser for oss som samfunn, selvsagt. Alvoret preger mange arenaer og vi er sårbare.

Men også at både små og større kommuner innehar en utrolig kraft som kan mobiliseres i form av sine ansatte. Jeg tenker mye på hva vi klarer å få til når forankringen mot oppgaven strekker seg fra ledelsen og ut til ansatte som jobber direkte mot brukere. Når vi virkelig står sammen om oppgaven. Akkurat dette har jeg brukt mye tid til å tenke på, både sett i egen kommune og utenifra som prosjektleder for et interkommunalt samarbeid. Tenk om det kunne vært slik på flere områder, at vi virkelig har dratt i samme retning. Da er det ikke mye vi ikke kunne fått til.

Hva ønsker du at andre skal ta med seg fra Covid-krisen?

Evnen til å benytte erfaringer vi har gjort oss under pandemien- det å fortsette å tenke å tenke nytt og tilpasse oss ny virkelighet. Nysgjerrighet, vilje og liten frykt for å ha feil er kjempeviktige egenskaper som ikke nødvendigvis henger sammen med antall studiepoeng. Magien i samskaping- når det er rom, takhøyde og fremdrift og ikke minst å feile. Da tør vi å bidra!

Hvilke muligheter ser du?

At kriser gir rom for vekst, er jo ikke et eget sitat, men jeg opplever det likevel på samme vis. Coroan-pandemien, som selvfølgelig først og fremst er alvorlig for oss alle, gir også muligheter på neon arenaer.

Digitalisering er nettopp en slik mulighet. Vi blir tvunget til å endre arbeidsprosesser og metodikk, raskt. Vi får en «fail fast, succeed faster» situasjon, der utviklinger skjer raskere enn ved andre utviklingsprosjekt. Kanskje klarer vi å finne ut hva som ikke fungerer raskere, og derved når målet raskere?

I det nasjonale velferdsteknologiprogrammet, ser vi at kommuner som har hengt litt etter i den digitale utviklingen, virkelig har fått fart på seg- og kjørt mye raskere prosess enn de har gjort hittil. Jeg nevnte forankring tidligere og det er jo nettopp det som har skjedd. Vi har hatt en felles utfordring og jobbet mot samme mål.

Hvilke utfordringer ser du?

Vi har stått og står i en krevende situasjon, men innbyggerne krever også at verden er noenlunde buisness as usual innenfor sektoren. Med sin rett selvsagt. Jeg tror ansatte, meg inkludert opplever arbeidsdagen som krevende om dagen. Heldigvis er den givende og artig, men det blir godt med jul!

En annen utfordring innenfor den digitale helsesektoren og som egentlig henger sammen med det jeg nå nevnte, er at kommunene ofte har en svekket evne til å erstatte nøkkelpersonell når disse må erstattes av en eller annen grunn. Det står ikke mange parate til å ta over umiddelbart. Velferdsteknologien har ikke så dype røtter i Norge enda, til at vi er robuste ved frafall. Det kan være både teknisk personell og helsepersonell med ansvar innenfor velferdsteknologien. Når disse forsvinner, enten det er pandemirealtert eller andre grunner, da stopper det litt opp. Jeg både håper og jobber for at teknologien blir mer implementert i kommunene og at vi ikke blir så sårbare.

 

Dette LØRNER du:

Innovasjon innen helse på norsk
Bruker i sentrum
Nettportalen c19.no (digital booking, digital hjemmeoppfølging)
Kommunal digitalisering 

Anbefalt litteratur:

Søsterklokkene: roman Bok av Lars Mytting

Oppgavene øker og det er krevende å skaffe nok kompetanse. Teknologi kan være en av veiene mot målet for å klare å absorbere den økte etterspørselen etter helsetjenester.

Benedicte Nyborg

Dette er Responssenteret i Kristiansund

Responssenteret (RRO) i Kristiansund er holder til i et nyoppusset bygg og er nå samlokalisert med driftstekniker, responsteam og Helseinnovasjonssenteret.