<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Collection: BOOKS, Books

Alltid rabiat

Gjest: Gard Paulsen

Forfatter og historiker

Alltid rabiat


Med Vert: Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN bokbad snakker, Silvija Seres, med forfatter bak boken, Alltid rabiat, Gard Paulsen. Den forteller historien om Jens Glad Balchen, en visjonær og engasjert vitenskapsmann, professor, lærer, idémaker, fagorganisator og entreprenør, som bidro til å skape et mer høyteknologisk Norge. Boken gir et innblikk i hans liv og utviklingen av den kybernetiske tenkemåten.

Hvorfor måtte du skrive denne boken, nå?

Det korte svaret er at jeg ble bedt om å skrive boken, av Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU. Det litt lengre svaret var at denne boken hverken kunne ha vært skrevet før eller veldig mye senere, fordi den hviler på et helt unikt arkivmateriale som vanskelig ville vært mulig å få tilgang til tidligere, og hadde den blitt skrevet senere så hadde det vært en del folk jeg ikke ville hatt mulighet til å intervjue.

Hva er det sentrale dilemmaet her for deg?

Det sentrale dilemmaet i boken? Dilemmaet boken forsøker å svare på er hvorfor kybernetikkens historie i Norge er ganske annerledes enn kybernetikkens historie internasjonalt. Men er det et dilemma?

Hva har du ombestemt deg om?

Jeg lærte en hel del mens jeg skrev boken, og endret mening om en hel del, men det klarer jeg nok ikke å oppsummere i en setning.

Gi oss dine 3 favoritteksempler fra boka?

Tre veldig forskjellige eksempler:

  1. Den analoge datamaskinen Diana, bygget fra 1952 – 1954, er et eksempel på en nærmest helt glemt teknologi, og et Do-It-Yourself-prosjekt full av pionerånd.
  2. «Dynamisk posisjonering», er et eksempel på en industriell suksess som vokste frem i miljøet rundt Balchen – og på hvordan industrielle suksesser og det å være teknologisk ledende av og til faktisk henger sammen.
  3. «Tilbakekoblet styring av fisk» og fiskekybernetikken – kanskje den mest spektakulære fiaskoen fra kybernetikk-miljøet, som fra begynnelsen av 1970-tallet forsøkte å skape systemer for å styre fisk i det fri.

Hva vil du at vi skal snakke huske, om det er en ting?

På samme måte som det finnes en musikksjanger som kalles «True Norwegian Black Metal», så finnes det en Norsk kybernetikk, kanskje «True Norwegian Cybernetics»? Og som i svartmetallens historie så er det en historie om et miljø som forsøkte å gjøre «helt nye ting».

Velg et kort favorittsitat fra boken.

Bokens tittel er et sitat: «Jeg har alltid vært rabiat», sa Balchen en gang han ble bedt om å karakterisere seg selv.

Ditt neste bokprosjekt?

Jeg arbeider for tiden med havets teknologihistorie – noen av resultatene kommer kanskje ut i en eller annen form for bok.

 

Dette LØRNER du:

Historien om Jens Glad Balchen 

Teknologutvikling fra Trondheim 

Teknologihistorie 

Kybernitikk

Anbefalt litteratur:

Balchen brakte nye prinsipper for automatisering til landet og bygget opp et stort og ledende fagmiljø innen kybernetikk ved NTH, NTNU og SINTEF i Trondheim. Han var en idémaskin med en nærmest vill kreativitet, som involverte seg i alt fra datamaskiner, roboter og skip til fiskestimer, hummeroppdrett og norsk politikk.

Gard Paulsen

Dette er Alltid rabiat

Alltid rabiat vever sammen Balchens liv med utviklingen av den kybernetiske tenkemåten, norsk industrihistorie og internasjonal vitenskapshistorie. Den viser hvorfor kybernetikkens historie er en nøkkel til å forstå både vår egen samtid og fremtidens Norge, i en tid der begreper som digitalisering, automatisering og robotisering er mer aktuelle enn noen gang.