<img height="1" width="1" style="display:none;" alt="" src="https://px.ads.linkedin.com/collect/?pid=2085737&amp;fmt=gif">
Collection: BOOKS, Books

Livsviktig – sperm, gener og evig liv

Gjest: Jo Røislien

Vitenskapsformidler og professor

Universitetet i Stavanger


Med Vert: Silvija Seres

I denne episoden av #LØRN møter vi vitenskapsformidler og professor i medisinsk statistikk ved Universitet i Stavanger, Jo Røislien. I en samtale med Silvija Seres snakker de om hans nyutgivelse, Livsviktig – sperm, gener og evig liv, utgitt av Gyldendal, og skrevet i samarbeid med biolog Ingvild Aabye. Det er jo åpenbart at en matematiker må skrive litt om livsvitenskap, sier han. Boken formidler at det å forstå liv krever kunnskap om en hel bredde av vitenskaper. Samtalen belyser også moderne teknologi og etiske spørsmål.

Når ble boken skrevet, og når ble den utgitt? 

Jeg begynte å skrive på den våren 2018. Utgitt mars 2021. Boken ble skrevet tre ganger før den fant sin endelige form. Skrevet i samarbeid med biolog Ingvild Aabye. 

 

Hva er det viktigste du ønsker å formidle med boken?

Jeg et matematiker, men har jobbet med liv og helse hele min karriere. Liv er biologi, såklart, men det er også en hel rekke andre ting: Det er biologi, geologi, teknologi, sosiologi, kjemi, matematikk, fysikk, statistikk. Det å forstå liv krever kunnskap om en hel bredde av vitenskaper. 

 

Hvorfor måtte du skrive denne boken, nå?

Fordi livsvitenskap og bioteknologi daglig reiser politiske, religiøse og moralske spørsmål som vi må ta stilling til. Samtidig vet de fleste av oss forsvinnende lite om hva disse tingene faktisk _er_. 

 

Hva er det sentrale dilemmaet her for deg?

Viktigheten av tverrfaglighet. Det snakkes mye om, men jeg tror mange ikke forstår hvor grunnleggende viktig akkurat det er. At folk bytter utdanninger og karriereveger er ikke å kaste bort samfunnets penger: Det er en forutsetning for at vi ikke skal stagnere. Ideen om at livet liksom optimeres ved å følge rette linjer gjennom livet er for meg smått absurd.

 

Hva har du ombestemt deg om?

Ift boka? Ingenting. 

 

Gi oss dine 3 favoritteksempler fra boka?

  • Da jeg var i Sibir og klappet på mammutsnabel -- det er bare noe smått absurd med å ta på et dyr som har vært utdødd i 10.000 år. 

  • Masters and Johnson som utviklet en motorisert glassdildo for å kunne filme hva som skjer inne i kvinnen ifb reproduksjon -- observasjon er en del av grunnfjellet i vitenskap, men det å faktisk klare å observere det man vil observere kan ofte være en overraskende komplisert øvelse. 

  • Geparden som er utrydningstruet fordi den har for lav genetisk variasjon -- som statistiker er jeg opptatt av variasjon, variasjon er en grunnleggende egenskap hos alt som lever og er det som gjør oss så tilpasningsdyktige. Men for at denne tilpasningen skal fungere må individene faktisk være forskjellige, de må faktisk variere. Dersom alt er likt er det ingenting for naturen å røre rundt i for å skape noe nytt. Alt blir det samme. Og når noe kritisk da skjer så vil ingen av individene i en art lenger være best tilpasset -- survival of the fittest -- og naturen vil velge alle eller ingen. 

 

Hva vil du at vi skal huske, om det er en ting?

At mye av det vi tenker på som naturlig strengt tatt ikke er nødvendig for å lage liv. 

 

Velg et kort favorittsitat fra boken.

Jeg er veldig glad i starten, jeg. Det første avsnittet. Godt fornøyd med det. Det å skulle klare å få satt innholdet og formen på boka på en engasjerende måte jobbet jeg utrolig mye med. 

Evt noe kortere: Liv er overalt. Så overalt at vi heller beskriver de få stedene på jorda der det ikke er liv som «livløse».

 

Hvilke andre lignende bøker bør folk lese, evt se?

Fermats siste sats av Simon Singh er jo en klassiker i popvit. Alle som ikke har lest den må lese den. Punktum. Og så er sci-fi-filmen Arrival tidenes beste vitenskapsfilm. Tenk å klare å lage en spenningsfilm av språkforskning. Respect. 

 

Ditt neste bokprosjekt?

Som matematiker og medisinsk statistiker er jo det evinnelige spørsmålet om "hva skal jeg bruke dette til" noe man forfølges av, enten man vil eller ikke. Så jeg har begynt å skrive på en bok om hva det er jeg faktisk gjør på jobben. Jeg redder liv med ligninger. Det er det jeg gjør. Det er det du kan gjøre med matematikk. 

Dette LØRNER du:

Moderne teknologi

Vitenskap

Bioteknologi

Anbefalt litteratur:

Fermats siste sats av Simon Singh er jo en klassiker i popvit.

Livsvitenskap og bioteknologi reiser politiske, religiøse og moralske spørsmål som vi må ta stilling til. Samtidig vet de fleste av oss forsvinnende lite om hva disse tingene faktisk er

Jo Røislien

Dette er Universitetet i Stavanger

 Sitat Jo Røisliens hjemmeside: Bruk av statistikk i medisinsk forskning har revolusjonert måten vi kan skille de effektive behandlingsmetodene fra de som ikke virker på. Så viktig har dette vært, at det britiske tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM) i 2000 utropte "bruk av statistikk" til en av de 10 viktigste framskrittene i medisin de siste 1000 årene. Som biostatistiker er det dette jeg jobber med, på ulike måter.